Refleksjon i praksis

Refleksjon handler om å beskrive egen praksis, sammenligne den med en ideell praksis, identifisere gapet mellom de to – og bruke dette som grunnlag for å sette mål for forbedring.

Forslag til setningsstartere i veiledningssamtaler

•         Hva tenker du nå…?

•         Hvilke tidligere erfaringer har du med…?

•         Hvordan planla du…?

•         Hva ville du observere spesielt underveis…?

•         Hva ønsker du at jeg som veileder observerer deg på…?

•         Hva observerte du som veileder…?

Beskrivelsene danner grunnlag for sammenligning og refleksjon

NIV – Grunnleggende refleksjon

Før- og underveiledning

•         Indikasjoner for NIV hos aktuell pasient

•         Eventuelle kontraindikasjoner

•         Valg av maske og begrunnelse for dette

•         Oppstart NIV

•         Initialinnstillinger ved oppstart

•         Kontroll av lekkasje

•         Tiltak for å ivareta pasientkomfort

•         Overvåkning av respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, CO₂ og pustearbeid

•         Sammenheng mellom tekniske innstillinger (PEEP, trykkstøtte, I:E) og fysiologiske endringer i lungevolum (FRC, tidalvolum, minuttvolum)

•         Tiltak ved økende respirasjonsarbeid eller fall i oksygenmetning

•         Etisk refleksjon rundt NIV behandling

Etterveiledning

•         Hva fungerte godt?

•         Hva ville du gjort annerledes neste gang?

NIV – Avansert refleksjon

Før- og underveiledning

•         Valg av ventilasjonsmodus og innstillinger

•         Initialinnstillinger ved oppstart tilpasset pasientsynkronisering

•         Vurdering av respons ved endring av Ti maks, Intellisync, flowtrigging og ETS

•         Vurdering av behandlingsrespons og justering av innstillinger

•         Tilpasning av ventilasjonsvalg ved ulike typer respirasjonssvikt

•         Kommunikasjon og samhandling med pasient

Etterveiledning

•         Hva fungerte godt?

•         Hva ville du gjort annerledes neste gang?

Respirator – Grunnleggende refleksjon

Før- og underveiledning

•         Indikasjon for respiratorbehandling hos aktuell pasient

•         Valgte ventilasjonsinnstillinger (tidalvolum, PEEP, FiO₂, frekvens, I:E-forhold)

•         Valgt ventilasjonsmodus og begrunnelse for valget

•         Overvåkning av pasientens respons og tolkning av blodgassverdier

•         Justering av innstillinger ut fra funn og klinisk vurdering

•         Sammenheng mellom tekniske innstillinger (PEEP, trykkstøtte ev volum, frekvens, I:E) og fysiologiske endringer i lungevolum (FRC, tidalvolum, minuttvolum)

•         Valg og kontroll av alarminnstillinger

•         Overvåkning og kommunikasjon med pasient under snuing og stell

•         Kontroll av tube, teip, slanger og sedasjonsnivå ved vaktstart og før snuing

•         Tiltak ved ufrie luftveier

Etterveiledning

•         Hva fungerte godt?

•         Hva ville du gjort annerledes neste gang?

Respirator – Avansert refleksjon

Før- og underveiledning

•         Identifisering av type respirasjonssvikt basert på kliniske funn og blodgassverdier

•         Begrunnelse for valg av ventilasjonsmodus ut fra pasientens patofysiologi

•         Vurdering av risiko for komplikasjoner (barotraume, hemodynamisk påvirkning)

•         Tolkning av kurver og looper (trykk- og volumforhold)

•         Vurdering av pasientens samarbeid med respiratoren (synkronisering, pasienttrigging, egeninnsats)

•         Diskusjon av respiratorbehandlingens påvirkning på hemodynamikk

•         Vurdering av avvenningskriterier

•         Etiske vurderinger ved avvenning av respiratorpasient med lang respiratortid

•         Samhandling med tverrfaglig team (lege, fysioterapeut) ved avvenning

Etter veiledning

•         Hva fungerte godt?

•         Hva ville du gjort annerledes neste gang?

Veilederguiden er utarbeidet som del av et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold og Sykehuset Østfold

Slutt på Retningslinje