Endring siden forrige versjon

Nytt dokument

Hensikt

Sikre at helsepersonell vet hvordan de etablerer, planlegger, gjennomfører og evaluerer pasient- og pårørendeopplæring i gruppe, i tråd med gjeldende lovverk og kunnskapsbasert praksis.

Målgruppe

Ledere og medarbeidere i Sykehuset Østfold som er involvert i pasient- og pårørendeopplæring i gruppe.

Fremgangsmåte

Bakgrunn 1-13

Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave, se Pasient- og pårørendeopplæring – overordnet retningslinje.

Opplæring for pasienter og pårørende skal bidra til å øke helsekompetansen, slik at de kan mestre å leve med sykdom. Å møte andre i samme situasjon og dele erfaringer i grupper er viktig for selvfølelse, forståelse og forventninger, men er også effektivt for å redusere kostnader i helsetjenesten. 4-13

Opplæring i gruppe bidrar til

• Økt kunnskap og innsikt i sykdom, mestring av symptomer, mindre bruk av medisiner og større grad av etterlevelse av behandling 8-11,13-14
• Færre symptomer og økt livskvalitet 10,13,14
• Økt livsmestring, håp og støtte samt økt psykososial og fysisk funksjon, økt selvinnsikt og redusert skyldfølelse 8,9,11,13-16
• Kortere sykehusopphold, færre reinnleggelser, færre planlagte og ikke-planlagte konsultasjoner, færre sykedager og færre fraværsdager fra skolen 10,12

Roller og ansvar

• Ledere på alle nivåer og helsepersonell har ansvar for å vurdere om opplæring av pasienter og pårørende i grupper er hensiktsmessig og gjennomførbart for virksomheten, samt hvor i pasientforløpet opplæringen skal tilbys.
• Ledere på alle nivåer har ansvar for at ansatte har tilstrekkelig helsepedagogisk kompetanse for å gjennomføre opplæring
• Fag- og kompetanseavdelingen har ansvar for å
  • bistå med etablering og utvikling av gruppebasert opplæring
  • tilby kurs i helsepedagogikk for helsepersonell og brukermedvirkere

Sjekkliste for planlegging

• Sørg for forankring i lederlinjen
• Vurder om opplæring i gruppe er hensiktsmessig 12,17,18
• Undersøk om nasjonale retningslinjer gir anbefalinger for opplæring i gruppe
• Undersøk hvilke eksisterende læringsressurser som finnes, slik som brosjyre, podcast, apper, filmer eller lignende. Se også hva bruker-/interesseorganisasjoner har av tilbud.
• Undersøk om det finnes tilsvarende lærings- og mestringstilbud i spesialist- eller primærhelsetjenesten:
  • Kurs i Sykehuset Østfold
  • Kurs i andre sykehus
  • Kommunale lærings og mestringstilbud
• Be om ønskelig om veiledning fra Fag- og kompetanseavdelingen, Team PPO (mestring@so-hf.no)
• Vurder tilrettelegging av læringstilbud for minoritetsspråklige grupper 19

Planlegging 4, 14, 16, 20-22

Steg 1 – nedsett arbeidsgruppe

Etabler en tverrfaglig arbeidsgruppe med ansvar for planlegging, gjennomføring, evaluering, oppfølgning og etterarbeid i tråd med kunnskapsbasert praksis. Det anbefales sterkt å involvere sekretær i arbeidsgruppen fra første møte.

Involver også brukerrepresentant fra start, se Brukermedvirkning - prosjekter, råd og utvalg.

Dersom opplæringstilbudet skal innfri krav til refusjon etter innsatsstyrt finansiering må det oppfylle visse krav, se Pasient- og pårørendeopplæring - lærings- og mestringsaktivitet, koding og takst.

Steg 2 – planlegging

Det anbefales å bruke den didaktiske relasjonsmodell i utformingen av opplæringen. 23 Stjerneformen i modellen illustrerer at det ikke er noen hierarkisk rekkefølge, men at alle faktorene påvirker hverandre gjensidig. Alle faktorene er er viktig i planleggingen og i gjennomføringen. Bruk gjerne mal fra følgende ressurser:

-          Pedagogisk veileder fra Helse Sør-Øst

-          Didaktisk relasjonsmodell på Mestring.no

Steg 3 – kursadministrasjon

Kursprogram og informasjon

Fag- og kompetanseavdelingen bistår med maler og rammeverk for planleggingsdokumenter, kursprogram, informasjonsmateriell og lignende. Se også Pasient- og pårørendeopplæring (PPO) - Kursadministrasjon - sjekkliste.

Annonsering

• Når program og praktisk informasjon er klart bistår kommunikasjonsavdelingen med å lage brosjyre og/eller plakat som kan benyttes til markedsføring internt eller eksternt. Her kan Fag- og kompetanseavdelingen være bindeledd.
• Kurset legges som hovedregel på sykehusets kursoversikt på internett.
• Kurset kan meldes inn til bladet «For fastleger». Fag- og kompetanseavdelingen kan være bindeledd.

Henvisninger

Alle henvisninger må som hovedregel være sendt fra lege/behandler. Se Henvisning - henvisningsforløp, brukerveiledning for DIPS.

Det er ikke et krav om rettighetsvurdering for pasienter som skal delta på gruppeopplæring. 30

Innkalling og påminnelse

Innkalling til personer som har fått plass på kurs sendes via brev, se Pasientjournal - Pasientbrev (ventelistebrev) regional standard.

Informasjon og påminnelse sendes best ut som SMS via LINK Engage, i tråd med SMS - kommunikasjon med pasienter. Arbeidsgruppen blir enige om en tekst som oftest sendes ut 1 uke før opplæringstilbudet starter. Det er hensiktsmessig at sekretær gjør dette.

Husk å huke vekk SMS-utsendelse via DIPS Arena, for å unngå at det sendes ut standard SMS om time.

Koding

Opplæring i gruppe skal dokumenteres i pasientens journal og kodes etter aktivitet i tråd med Pasient- og pårørendeopplæring - lærings- og mestringsaktivitet, koding og takst. Dersom det er usikkerhet rundt koder, avklares dette via Fag- og kompetanseavdelingen.

Gjennomføring

• Ta godt imot kursdeltagerne, skap et godt førsteinntrykk og en god atmosfære.
• Pass på at foredragsholdere og læringsaktiviteter holder tidsskjema og at deltagerne får jevnlige pauser. Det er viktig for konsentrasjon, samt erfaringsutveksling mellom deltagerne.
• Legg vekt på å fremme samtaler som kan bidra til bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre utfordringer og belastninger, samt unngå utvikling av risikofaktorer for sykdom 16,17,24

Evaluering

• Dersom det ikke finnes etablerte måleparametere for deltagerne, anbefaler vi å bruke Microsoft Forms til å evaluere selve opplæringstiltaket.
• Sett av tid til evaluering før deltagerne forlater kurset.
• Evaluer den praktiske gjennomføringen og samarbeidet i arbeidsgruppen.
• Følg opp brukerrepresentant som har vært med i gjennomføring av opplæringen med en veiledende samtale.
• Gjennomgå deltakernes evaluering, juster og gjør forbedringer til senere kurs basert på evalueringer, erfaringer fra arbeidsgruppa og kunnskap fra ny forskning.

Referanser

Vedlegg

Referanser

1. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon (LOV-2019-06-21-43 fra 007.2019). https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63
2. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), (LOV-1999-07-02-64). https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64
3. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., 3 (1999). https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61
4. Helsedirektoratet. Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Nasjonal veileder: Helsedirektoratet; 2015. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator
5. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023. In: omsorgsdepartementet H-o, editor. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-2019-2023/id2644707/
6. Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019 – 2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. https://core.ac.uk/download/pdf/48267935
7. Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021). Helsekompetansen i fem innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Befolkningens helsekompetanse, del II. (Forskningsrapport IS-2988, s. 121). Helsedirektoratet, https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse
8. Supporting adult carers (NG 150) [Internet]. NICE. 2020. Available from: https://www.nice.org.uk/guidance/ng150
9. Simonsmeier BA, Flaig M, Simacek T, Schneider M. What sixty years of research says about the effectiveness of patient education on health: a second order meta-analysis. Health Psychology Review. 2021:1-25, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34384337/
10. Stenberg U, Haaland-Øverby M, Koricho AT, Trollvik A, Kristoffersen LR, Dybvig S, Vågan A. How can we support children, adolescents and young adults in managing chronic health challenges? A scoping review on the effects of patient education interventions. Health Expect. 2019;22(5):849-62, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31131527/
11. Stenberg U, Bergerød IJ, Fredriksen K, Bossy D, Bøckmann K, Haugstvedt KTS, Vågan A. Helsekompetanse og styrket mestring hos barn og unge som pårørende. Fontene forskning. 2022(15(1) ):18-34, https://fontene.no/forskning/helsekompetanse-og-styrket-mestring-hos-barn-og-unge-som-parorende-6.584.882040.0fdd17b087
12. Stenberg U, Vågan A, Flink M, Lynggaard V, Fredriksen K, Westermann KF, Gallefoss F. Health economic evaluations of patient education interventions a scoping review of the literature. Patient education and counseling. 2018;101 (6):1006-35. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29402571/
13. Vaagan A, Haaland-Øverby M, Eriksen AA, Fredriksen K, Stenov V, Varsi C, et al. Group-based patient education via videoconference: A scoping review. Patient education and counseling 2024;118:108026. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37939596/
14. Stenberg U, Haaland-Øverby M, Fredriksen K, Westermann KF, Kvisvik T. A scoping review of the literature on benefits and challenges of participating in patient education programs aimed at promoting self-management for people living with chronic illness. Patient education and counseling. 2016;99(11):1759- 71. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27461944/
15. Farley H. Promoting self-efficacy in patients with chronic disease beyond traditional education: A literature review. Nurs Open. 2020;7(1):30-41. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6917929/
16. Ontario RNAO. Facilitating Client Centred Learning. Clinical Best Practice Guidelines. Toronto, Canada: Registered Nurses’ Association of Ontario.; 2012. https://rnao.ca/bpg/guidelines/facilitating-client-centred-learning
17. Tveiten S. Helsepedagogikk - Pasient- og pårørendeopplæring. Oslo: Fagbokforlaget; 2016.
18. Austvoll-Dahlgren A NA, Steinsbekk A, Vist GE. Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring. Kunnskapssenteret; 2011.  https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport_2011_09_gruppeundervisning_v2.pdf
19. Berge H. Erfaringsrapport. Lærings og mestringssenteret for barn: Oslo universitetssykehus; 2023. (Deles ved forespørsel)
20. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Arbeidsmåten i lærings- og mestringssentrene: Standard metode. Oslo: Oslo universitetssykehus; 2011.
21. Helsedirektoratet. Innsatsstyrt finansiering. ISF-regelverk. https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd-og-finansiering/finansiering  
22. Førland G. Læring i helse - En studie av Lærings- og mestringssenterets helsepedagogiske kunnskapsgrunnlag og praksis. (Doctoral thesis). Stockholm: Karolinska institutet; 2014. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/275762
23. Hiim H & Hippe E. Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal; 2009.
24. Vågan A EK, Skirbekk H. Helsepedagogisk kompetanse, læring og mestring. Sykepleien Forskning. 2016; 11 (59702). https://sykepleien.no/forskning/2016/12/helsepedagogisk-kompetanse-laering-og-mestring
25. Vi - de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan. Pårørendestrategien 2021-2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf
26. Cockle-Hearne J, Faithfull S. Self-management for men surviving prostate cancer: a review of behavioural and psychosocial interventions to understand what strategies can work, for whom and in what circumstances. Psychooncology. 2010;19(9):909-22. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20119934
27. Hopen L VE. Helsepedagogikk: samhandling om læring og mestring. Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom 2004.
28. Hinrichsen E. Håndbog til Lærings- og mestringsuddannelser. Erfaringsviden og faglig viden hånd i hånd. mestring.no Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse; 2012. https://mestring.no/wp-content/uploads/2015/04/haandbok-laerings-og-mestringsarbeid-dansk-med-norsk-forord-140415.pdf
29. Hvinden K HA, Børve HB. Håndbok i helsepedagogikk: Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse; 2019. 78 p. https://mestring.no/wp-content/uploads/2019/06/Ha%CC%8Andbok_helseped_260619.pdf 
30. Prioriteringsveileder. 7. Oppgaver for spesialisthelsetjenesten som ikke skal rettighetsvurderes. 7.4. Andre oppdrag som ikke skal rettighetsvurderes. Helsedirektoratet, https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/om-prioritering-i-pasient-og-brukerrettighetsloven-og-prioriteringsforskriften

Slutt på Prosedyre